Ansible er et configuration management system (CMS) som brukes for å enkelt automatisere oppsett av servere og / eller klienter for å holde disse like. Ansible er et par abstraksjoner høyere enn f.eks. Puppet og Chef som gjør at terskelen for å ta det i bruk er mye lavere en hos konkurrentene. Kort fortalt kan man med Ansible sitte ett sentralt sted og rulle ut programvare til flere servere på en enkel og grei måte.

Ansible bruker SSH på Linux eller WinRM for Windows for å provisjonere servere, som igjen gjør at maskinene vi ønsker å sette opp ikke trenger noen agent installert. For Windows kan Ansible også snakke med Active Directory for autentisering og admin-rettigheter.

Vi i DIPS ASA ønsker å legge til rette for enkel deployment av programvaren vår på kundenes maskinvare. La oss ta en titt hva vi gjør for å komme i mål med dette med PowerShell, NuGet og Chocolatey.

Jeg heter Bjørn-Petter Johannessen og er i dag medisinstudent. På grunn av teknisk bakgrunn fra Helse Nord IKT har jeg sett på og forbedret installasjonsprosessen av DIPS sin programvare.

En av workshopene på UXLx konferansen som var veldig interessant for oss som jobber innen ehelse, var «Calm technology and non-intrusive design» med Amber Case. I en hverdag der stadig flere enheter blir koblet opp mot internett blir vi også stadig mer avbrutt og forstyrret.

All denne teknologien rundt oss er ikke nødvendigvis bra. Stadig flere kjøkkenapparater blir koblet mot internett og gir deg påminnelser om alt fra at kaffen er klar, til nå må du huske å kjøpe melk og bananene er dårlige.

Jo mer teknologi som kobles og må settes opp mot internett, jo mer må brukeren også kunne om konfigurasjon og oppsett. Amber Case satte det litt på spissen, men hun poengterte at etter hvert må kanskje enhver av oss være systemadministratorer for å kunne bruke vårt eget kjøkkenutstyr. Dette scenarioet kalte hun «The Dystopian Kitchen in the Future».

En av de mest inspirerende workshopene vi deltok på under UX Lx i Lisboa, var workshopen til Chris Noessel om Designing for Agentive Technology.

Den ultimate brukeropplevelsen blir ofte omtalt som et grensesnitt som krever minimalt fra brukeren: null klikk. Med Agentive Technology kan vi som brukere lene oss tilbake og la teknologien utføre stadig mere komplekse oppgaver for oss. Vi blir dermed ledere av oppgavene fremfor oppgaveutførere. For oss designere medfører det at vi må tenke annerledes når vi designer produkter og tjenester.

DIPS sendte interaksjonsdesignerne sine til Lisboa på UXLx konferansen for faglig oppdatering og inspirasjon. I fire dager deltok vi på workshops og foredrag med kjente UX forfattere og foredragsholdere. Det var mange workshops å velge blant, men vi valgte å fokusere på de som omhandlet produktledelse, UX strategi, designretningslinjer, agentteknologi og calm technology. I dette innlegget vil vi dele høydepunktene fra konferansen med dere.

Dag 2 på NDC er dagen for 8-bits og 80-talls mimring. Denne gangen var det også dagen for Docker på Windows.

NDC i Oslo er alltid et av årets høydepunkter som utvikler i Norge. I år er intet unntak. Programmet er innholdsrikt og variert, og som alltid er det vanskelig å velge hva man skal gå på. Under er korte sammendrag av sesjonene vi valgte oss ut. Vi kommer garantert til å se en del flere som video når de blir lagt ut senere.

Neste generasjon av DIPS, DIPS Arena, er en Windows Desktop-applikasjon skrevet i WPF.

WPF er et meget kraftig UI-rammeverk, men nesten alle tilfeller og situasjoner kan løses på flere måter. Dermed finnes det både gode og dårlige løsninger på de fleste utfordringer. Her er noe av det vi har lært om ytelse i WPF under en profileringsrunde vi har kjørt i vår.

I DIPS benytter vi, som alle andre .NET sjapper, NuGet som pakkebehandler og integrasjonspunkt. Vi bruker NuGet til å pakke alt fra tredjepartsavhengigheter til interne biblioteker, felles kontrakter og utillitykode. Vi bruker til og med NuGet til å pakke brukerdokumentasjonen vår (skrevet i AsciiDoc).

NuGet fungerer utmerket til det aller meste, men har også sine klare svakheter. Blant annet kan det fort bli vanskelig å holde oversikt over hvilke pakker og versjoner som gjelder på tvers av produkter og moduler.

Sommeren 2015 kom vi over Paket. Paket er en kryssplattform avhengighetshåndterer som fungerer som et overbygg over NuGet. Prosjektet er open source, skrevet i F# av Steffen Forkmann som blant annet står bak det utmerkete byggesystemet FAKE. Så hva kan Paket tilby oss som ikke NuGet allerede gjør?

I DIPS har vi en stund hatt litt diskusjon rundt ulike former for enhetstesting. Vi bruker enhetstesting i stor grad i våre prosjekter, men med varierende detaljnivå. Utfordringen her er at enhetstester som opererer på lave detaljnivåer er kostbare å vedlikeholde, selv om de kanskje gir god code coverage. Men hva med functional coverage? Kanskje får man dette med på kjøpet, kanskje ikke. Det kommer an på hvor flink man er til å skrive gode tester.

Et av de beste tilbudene man får som utvikler i Trondheim, er Trondheim Developer Conference. I fjor gikk TDC av stabelen for fjerde året på rad. Jeg var så heldig å stå på lista over foredragsholdere, som også inkluderte store internasjonale navn som Scott Hanselman, Sahil Malik, Seb Lee-Delisle og Scott Allen. Det var stort å få gjøre sin debut som foredragsholder på samme scene som disse dyktige folkene!